Kunstig intelligens vil endre musikkbransjen
Kunstig intelligens vil endre hele verdikjeden i musikkbransjen. Teknologien gir nye muligheter, men hviler på et opphavsrettslig usikkert datagrunnlag, mens lovgivningen henger etter.
Skanner nettet for talent
Desai er grunnlegger og daglig leder i SNAFU Records. Plateselskapet har base i Stockholm og Los Angeles og har gjort seg bemerket ved at de skanner digitale plattformer som Spotify, YouTube og SoundCloud for å oppdage nye, musikalske talenter. Selv har Desai ingen ambisjoner om å bruke AI for å skape ny musikk, men andre har det og de bruker verktøy som Voicify og Uberduck for å gjøre det.
“JohnnyCash sings Barbie girl”
Dette har resultert i kuriøse lydspor av Johnny Cash som synger “Barbie Girl”, Frank Sinatras “Gangsters Paradise” – eller “Wonderwall” med det noe usannsynlige duettparet Donald Trump og Joe Biden. Disse er kanskje mest av alt komiske, men de demonstrerer samtidig noen av mulighetene som finnes i AI.
Trener på musikk som finnes fra før
Ved å benytte enorme mengder eksisterende musikk innenfor ulike stiler og sjangere, kan maskinlæringsalgoritmene trenes til å gjenskape akkorder, melodier, rytmer, instrumenter og stemmer fra ulike artister, og slik skape helt ny musikk i samme stil. Desai mener dette vil gjøre det lettere for alle å skape musikk.
Gjør musikkproduksjon tilgjengelig
Hvis man ser på topplisten på Billboard, for eksempel, så har en gjennomsnittlig låt 3,4,5 låtskrivere, fordi å lage låter som er så bra krever at man er flink på mye. Man må ha en god produsent, være god på tekst, melodi, til å synge, og det er vanskelig å være verdensmester på alt. Men ved bruk av AI kan man erstatte 2 eller 3 av disse rollene, så det blir mye mer tilgjengelig for folk å skape bra musikk. Jeg tror det er der den største endringen kommer til å skje, sier Desai.
Musikkonsum blir personalisert
Teknologien gjør det også mulig, slik eksemplene over viser, å skreddersy musikk til den enkelte konsumentens ønsker, innfall og sinnsstemning. Dette er ikke bare en fremtidsvisjon. Det er mulig i dag, forklarer Desai.
Det eneste som mangler er lovgivningen. Det handler om juss. Men ellers er alle puslespillbitene på plass. Der vi er på vei nå er at alle lyttere, alle konsumenter, kan få en helt personalisert opplevelse. Si at du liker Karpe og du er i litt dårlig humør, så kan AI generer en helt ny up-tempo Karpe-låt til deg. Eller 100! Men da må vi også sikre at min kompis, Chirag i Karpe får betalt for det ...
Et usikkert juridisk landskap
Per i dag er det usikkert hvilke konkrete rettigheter Chirag har, dersom noen bruker AI for å lage nye Karpe-låter. Ny teknologi gir mange muligheter og med dem følger også nye juridiske problemstillinger, forklarer advokatfullmektig Silje Strandengen i CMS Kluge. Hun har spesialisert seg på opphavsrett.
Blant spørsmålene jeg har sett på er bruken av data for opptrening av AI-modeller, altså at man bruker materiale som er opphavsrettslig beskyttet i disse modellene. Dessuten er det mye uklarhet rundt bruken av AI i en skapende prosess mer generelt. Er det i det hele tatt noen som får rettigheter til det som skapes? Og i alt dette er det mange under-problemstillinger og et komplekst, juridisk landskap, sier Strandengen.
Beskyttet datagrunnlag
Utfordringen er med andre ord ikke bare musikken som skapes med AI, men datagrunnlaget som ligger under.
Man trenger store mengder data og man trenger relevante data av god kvalitet, for å trene disse AI-modellene. Problemet oppstår dersom denne dataen i utgangspunktet er opphavsrettslig beskyttet. Artister blir da redde for at man bruker deres verk og materiale, som de har skapt eller sunget, i en slik opptreningsprosess. Denne formen for teknologisk skapelsesprosess gjør jo at andre ved hjelp av AI kan generere veldig mange låter basert på ditt materiale, sier Strandengen.